Som kjent dro jo Elisabeth og Tom Vidar på sitt eget film team og var filmstjerner med egen bobil med Panteren i egen garasje hengende bak.
Vel utover ettermiddagen kom det bare flere og flere lave, høylytte biler svingende inn på parkeringen. Frode og Tom Vidar parkerte rett ute i gata ( som seg hør og bør for oss Nordmenn) Dette hotellet lagde sitt eget øl ( har smakt bedre) og sin egen snaps ( Hjemmebrent kaller vi det).

Vel etter noen venteøl og hilsninger på våre skandinaviske venner var det bestilt middag til oss alle.

Gudmund og Thai kom ifølge med Tom Vidar og kjendisene.
Vel på torsdag bar det av sted igjen mot neste hotell som lå i Belgia. Her skulle vi treffe Charles sin tour gjeng der bla Lisa og Kjetil var med.
Jeg og Tomtom ble ikke helt venn med det Belgiske veinettet og vi rotet oss bort midt ut på landsbygda med kuer og gjess flagrende forbi .Da vi endelig fant ut av kumøkk veiene ville ikke viftereima holde kjeft. Så det var ikke annet å gjøre enn og stoppe på veiskuldra på motorveien, rive ut bakveggen og fikse det.

No problema! Frode hadde med nok verktøy til at vi kunne tatt en motoroverhaling hvis det hadde blitt nødvendig.

Vel etter 20min skruing var alt på stell igjen og vi var varme og tørste og klar for ett par duggfriske. 5min før vi kom frem til hotellet kom vi rett opp i en filminnspilling med en Italiensk skjønnhet. Dette skapte nesten kø på de Belgiske landeveiene da skjønnheten lunket av gårde i gåfart ( Den satt tenker jeg Tom Vidar) Unnskyldningen må være den kassebilen som lå foran deg og stengte.
Vel fremme ( Vi kom relativt sent takket være Tomtom og skrikende viftereimer) møtte vi en parkeringsplass med en haug med biler. Vi fikk plassert villdyret og hilste høflig på alle sammen.
Lori og Mike Drew fra USA var med på Charles sin tour i en fransk ( yuak) leiebil, så en klem måtte utdeles.
 
Vi fant baren og en halvliter eller to forsvant som dugg for solen, skjorten begynte så smått og slippe taket i ryggskinnet også. ( ingen AC i bilen) Rom ble tildelt, skjorte skiftet og den Norske De Tomaso Klubben gjorde seg klar til en offisiell Norsk aften.

Midt på parkeringsplassen der alle hang og pratet kunngjorde jeg at vi nordmenn inviterte til en Norsk aften kalt : The taste of Norway.
Dette var noe vi hadde planlagt før avreise og besto av spekepølser av ymse slag samt Gammel Opland og Linje. Der jeg fortalte historien om linje aquavitens opprinnelse på stotrende engelsk. Dette fikk jeg ikke tatt bilde av da Frode skjærte pølser og forklarte hva slags dyr de var laget av. Engelsmennene så skeptisk på han da han forklarte at reinsdyrpølsa var fra broren til Rudolf.
Jeg skjenket dram og Elisaberth serverte øl. Tom Vidar serverte flatbrød ( nei , det hadde vi glemt og ta med det ja) Stemningen økte proporsjonalt med at det minket i flaskene Deretter ble det middag i restauranten. Og maten var kjempegod.

Morgenen etter var det vandring i ei kjempegrotte i nærheten. Rette utenfor grotteåpningen ble en bedre lunsj inntatt før vi vandret til hotellet pakket bilene og dro til det siste hotellet kun 20 km. fra selve banen.
Hotel Verviers som var ett kjempehotell med svømmebasseng og det meste av fasiliteter.

Her er Thai og Gudmund klare for middag.

Kjetil hadde ett uhell med en lenkearm i bakstillingen , så han måtte ha en nødrepp i veirenna. 3 stk lokale folk stoppet og tilbød hjelp. Til slutt havnet de på verkstedet til Jochen Mass sin mekanikker. Det ordnet seg og alt var på stell igjen.

Lørdag var det og dra til banen,

Eau Rough.

Her holder F1 gutta flatt igjennom ( det gjorde ikke vi) Det som overrasket mest med hele banen var hvor kupert den var. På TV ser det nesten flatt ut, men den gang ei, bakken opp Eau Rough er skikkelig bratt.
Frode ,Kjetil og Tom Vidar hadde kjøpt seg banetid. Alle kom tilbake fra banen med horn i panna og svette hender. Samt ett glis som sa det meste.

Lisa og Kjetil på plass.

Banekjøringen pågikk hele dagen med skifte av biler hver time omtrent.

Noen hadde meldt seg på banketten som skulle holdes på selve banen. De ble hentet med buss og kjørt dit.
Det endte med en tragedie av en bankett. Der taler av b.la Patrick Hals ( Candy) og Santiago De Tomaso ikke ble hørt pga for dårlig lydanlegg. Samt att bussjåføren brukte en time på og finne bankettsalen? Etter at ingen hadde hørt talene startet de opp en lydanlegg med så høy diskomusikk at ingen fikk pratet sammen ved bordene. Alle forlot da salen og gikk ut.
Ved hjemreise måtte ett par av Svenskene nesten ty til håndgemeng da sjåføren ville reise med det samme, uten att alle hadde kommet med! Så da de kom tilbake hang vi andre i baren over noe leskende og hadde hatt en fortreffelig aften.

I kø ut på banen.

ut av Eau rouge i ca. 180km.

Sjikanen før start/målsletta. Sjekk doseringen som går den “gale” veien.

Dette var en hyggelig gest av SpaItalia folkene. Så ble det sagt farvel til alle som ikke skulle nordover sammen med oss. Vi dro til det siste hotellet som lå i ett lite Dorf med trange gater og gamle reisverkshus. Hotellet het Finkenberg og flere av Svenskene hadde vært her før. De har vært på Nurburgring og kjørt flere ganger. Vi logget inn og smakte på det lokale ølet. Under middagen reiste Frode seg og holdt en fin takketale for turen og inviterte alle sammen på landskamp i bowling ? Vi var da kun 2 nordmenn mot røkla!. Men vi gikk sterkt ut og satte noen strikes som skremte vannet av de andre. Frode og jeg begynte da og smake på uhralt shotsen i ren seiersrus ( for dette kunne vi ikke tape!) Etter mange runder (uhralt) og tre runder bowling sto det klart at Danskene tok hjem seieren med Norskene på en god andreplass.

Formann med et perfekt strike kast (før uhralten slo til )

Sjekk konsentrasjonen

Svenskene stilte med heiagjeng. Vi protesterte men de heiet like mye på oss også.

Frode depper etter det forsmedelige tapet

Så var det adjø og hjemreise. Vi stakk innom Ronald i Hamburg og tok med hjulbolter til filmstjerna fra Siljan. Kjørte til Kiel og tok inn på ett hotel der.
Morgenen etter var det om bord i Magic og hjem.

Oljesjekk på Norwegiankai i Kiel.

Her måtte vi bistå noen Belgiere som skulle til Smøla og fiske. De hadde dårlig med lys på hengern sin, så vi fikset det for dem. Må takke for en kjempe opplevelse og  mange nye bekjentskaper innen miljøet. Bare ett år igjen til Le Mans Classic 2012. Vi sees!